Mange utdanner seg vekk fra arbeidsmarkedet i distriktene når de reiser ut for å studere. Jentene i SALT løste problemet ved å skape sin egen arbeidsplass i Svolvær.

Med sine doktorgrader i marinbiologi har Kriss Rokkan Iversen og Kjersti Eline Tønnessen Busch et utdanningsnivå langt over gjennomsnittet ellers i Vågan kommune. De to tidligere studievenninnene kunne søkt seg til internasjonale forskerstillinger, men valgte i steden å realisere en gammel drøm om karriere i Lofoten.

Sponsored links

GODT MOTTATT

– På tur hjem med hurtigruta Lofoten i jula 2006 begynte vi å diskutere hvordan vi kunne bruke formalkompetansen vår og samtidig få lov til å bo der vi ville. Svaret var at vi måtte starte bedrift på egenhånd, forteller Kriss.

De neste årene brukte jentene på nettverksbygging, få Akvaplan-niva inn som medeier i prosjektet og ansette Laura Johanne Olsen. De rakk også å få barn og gjøre ferdig doktorgradene før SALT offisielt ble stiftet mai 2010. Firmaet driver med forskning, formidling, rådgivning og arrangement og vil blant annet gi faglige råd til forvaltningsmyndigheter og næringsliv med bakgrunn i eget nettverk og kompetanse. De har også som mål å fremskaffe ny kunnskap om havet og har markert seg offensivt med konferansen Kystens Energi i Svolvær.

– Vi har fått utrolig mye positiv respons etter vi kom, og føler at vår utdanning har fått mye større spillerom enn da vi var blant våre fagfeller på universitetet. Vi ser også masse vilje til å drive forskning. Det kan være langt fra et universitet til en lokal bedrift. Men det er ikke langt fra SALT til for eksempel en oppdrettsbedrift i Lofoten, sier Kjersti.

STRATEGI FOR KUNNSKAP

Jentene representerer en ressurs som blir stadig mer ettertraktet både nasjonalt og lokalt - nemlig kunnskap og kompetanse. I hele Nordland ropes det etter flere kompetansearbeidsplasser og Vågan er ikke noe unntak.

– Utenom Kystverket og administrasjonen i kommunen er det ikke er veldig mange slike arbeidsplasser her, og for mange private bedrifter er det en utfordring å se verdien av kompetanse. Jeg tror mange vil tjene på å se at høy formalkompetanse også fører med seg merverdier som nettverk og kunnskaper som kan brukes på andre områder, mener Kjersti.

– Vi vet om mange som har lyst til å komme heim, men avstanden fra tanke til realisering varierer fra person til person. Her burde flere tiltak og virkemidler være på plass. Kommunene kan for eksempel bli flinkere på nettverksbygging og noe bør være et nasjonalt ansvar. Stadig flere har mastergrad og doktorgrad i Norge, og vi bør ha en strategi for hvordan vi skal bruke disse menneskene ute i samfunnet. For det er langt flere enn det utdanningsinstitusjonene vil ansette. Her ligger en utrolig stor ressurs for næringsutvikling i Norge, mener Kriss.

Tekst og Foto: Eivind Biering Strand