Dyr i regionen
 |
Elg
Den første elgen ble sett på Hinnøya i 1949. Derfra har den bredt seg utover i Aust-Lofoten hvor det i dag er en betydelig stamme. Øya Lille Molla øst for Svolvær har faktisk landets største tetthet av elg i forhold til flateinnhold. Elgen foretrekker skog, men kan også påtreffes i de høyeste fjelltoppene i Lofoten, eller på svøm mellom øyene. |
 |
Rev
Bestanden av rev er forholdsvis stor i Aust- og Vest-Lofoten, hvor den gjerne leter etter mat i nærheten av byer og tettsteder. Etter at broene kom blir det ofte sett rev også i Henningsvær. I Flakstad og Moskenes fins ikke rev. |
 |
Hare
Moskenes og Flakstad har stor harebestand som det jaktes på. I Vestvågøy og Austvågøy er det i dag ikke hare, noe som antagelig skyldes en forholdsvis stor bestand av rev og kongeørn. |
 |
Oter
Oteren lever i all hovedsak av fisk som den fanger selv. Det fins oter i hele Lofoten og bestanden er i vekst. For lakseoppdrettsnæringa kan oteren til sine tider være et problem ettersom den kan gjøre store skade i laksemerdene. |
 |
Mink
Minken etablerte seg i Lofoten rundt 1940. Som ellers i Nord-Norge er det vi i dag kaller villmink etterkommere av dyr som klarte å rømme fra de mange minkfarmene som ble etablert i mellomkrigstida. Minken har flere steder ført til kraftig reduksjon i ærfuglbestanden. |
 |
Røyskatt
Røyskatt er en dyktig svømmer og fins over store deler av Lofoten hvor den har rik tilgang på mindre smågnagere og fiskeavfall. |
 |
Sel
Selen er forholdsvis tallrik i Lofoten og kan påtreffes fra ytterst på Røst til helt inne ved Risvær og Svellingsøyene. De vanligste artene er steinkobbe og havert. |
 |
Spekkhogger/ Orca
En stor del av den nordatlantiske sildestammen har de siste tretti årene overvintret i Vestfjorden og tilstøtende fjorder. Spekkhoggeren er derfor særlig tallrik i Lofoten om høsten og vinteren da flere hundre dyr kommer inn for å beite på de store sildeforekomstene. Resten av året forekommer den mer sporadisk. Spekkhoggeren tilhører delfinfamilien og kan bli åtte meter lang med ei kroppsvekt på ca 5000 kilo. |
|
Vågehval
Vågehvalen er den minste av finnhvalene, men kan allikevel bli ti meter lang og veie rundt ni tusen kilo. Finnes i alle verdenshav, men er særlig tallrik i nordlige områder helt opp til Svalbard. Observers hele året i Lofoten, men gjør lite av seg da den er snar oppe for å trekke pusten, for deretter være under vann i opp til en halv time. Lever av åte og fisk. |
 |
Grindehval
Grindhvalen er i nær familie med spekkhoggeren. Den observeres ofte i store flokker langs Lofotveggen der den særlig jakter på blekksprut som trekker inn mot land. Den spiser også fisk og er mest tallrik om høsten. I tidligere tider ble det fanget Grindhval i Lofoten. Grindhvalen kan bli seks meter lang. |
|
|
|
